Mennesket - et pattedyr av "bæresorten"
Første side

Artikler:

• ”På mors mage”

• ”Spedbarnsomsorg–
  en evolusjonær modell”


• ”Eksperimentell
  spedbarnsforskning”


• ”Tapt viten”

• ”Samsoving og
  barnestyrt amming”


• ”Spedbarnets ‘søvnproblem‘
og søvndepriverte foreldre”



Foredrag:

• ”Om å bære barnet”


Annet:

• Om meg

• Kommentarer,
  links m.m.


• Litteratur


Eksperimentell forskning med nyfødte og spedbarn

Spedbarnsforskningens dilemma er at den på den ene siden har medført et paradigmeskifte i synet på nyfødtes og unge spedbarns kompetanse. På den andre siden innebærer eksperimentsituasjonen for de fleste av de yngste forsøkspersoner stress. Antall psykologiske eksperimenter ver­den over med flere spedbarn involvert i hvert eksperiment, er ikke ubetydelig. Det er derfor grunn til å etterspørre de etiske aspekter ved noen av metodene som brukes. I tilrettelegging av eksperimentelle forsøk er det ikke tatt hensyn til spedbarnets sannsynlig medfødte forventning om kontinuerlig kroppskontakt.

Etiske retningslinjer fastslår at menneskeverdet innebære at hver enkelt av oss har interesser som ikke kan settes tilside for å oppnå innsikt eller for å gavne samfunnet på andre måter. Jeg mener derfor, at de yngste testpersoners spesielle interesser bør beskyttes i egne klar definerte etiske retningslinjer.

I Helsinki-deklarasjonens punkt 21 fastslås det forsøkspersonenes rett til å verne om egen integritet. Per definisjon betyr integritet: «helhet; uskaddhet». Ser vi så mennesket som en flerleddet helhet - et uhyre komplekst og forbløffen­de velfungerende system * , innebærer «integritet» at det er samsvar i systemet. Systemet skades ved miljøpåført overbelastning, ignore­ring av primære behov og av krenkelser. Spedbarn i vår kultur må fra starten av tåle en rekke stressende og vonde hendelser: Ofte ubehagelige fødselsruti­ne, blodprøver, atskillelse fra mor mye av døgnet, undersøkelser, Følling-testen, K-vitaminsprøyten, senere regelmessige undersøkelser og vaksiner, kan hende også usikre og stressede foreldre. For en forsøksperson vil eventuell stress rundt eksperimentene komme i tillegg.

En enkelhendelse etterlater sjeldent varig skade, det er summen av hendelser og stressfaktorer som får betydning. Men hvem kan vite hvor grensen for det enkelte individ går når skaden i dets system får alvorlige konsekvenser? Forskere kan bare vente seg offentlig tillit om han/ hun kan ivareta forsøkpersonenes vitale interesser når risiko for (tilleggs) skade er minimalisert. Full tekst og Debatt i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

 * Stettbacher, J. Konrad ( 1991). Making Sense of Suffering . New York : Meridian,

Sist oppdatert: november 2006

e-post: solveig.a.wahl@c2i.net

Deutsche Version